Problemstillingen som har blitt satt fokus på, som en følge av at tankreder John Fredriksen ”flytter ut” sine fem skip av NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister), kan få følger for mange nordmenn bosatt i Spania. Kjernen i problemstillingen er det antall døgn utvandrede nordmenn kan oppholde seg i Norge før de vil kunne bli ”tvangsflyttet” tilbake til Norge. Det strenge regelverket oppfattes av mange til å skremme bort norske investorer og næringsdrivende basert i utlandet fra å investere eller drive virksomhet i Norge.

Særnorsk 61-dagers regel gir dobbeltskatt
Tidligere har utvandrede nordmenn kunne oppholde seg i inntil 181 dager årlig i Norge, en regel som man under Arbeiderpartiets ledelse har endret til å kun tillate 61 døgn i kongeriket første tre årene, før man vil kreve vedkommende som skattemessig bosatt i Norge.

Dette til tross for at praksisen for spanske myndigheter er 181 dager, når de skal vurdere om man skattemessig er bosatt i Spania eller ikke. Likt med hvordan det var i Norge tidligere før endringen til kun 61 dager.
Dette medfører at en nordmann som oppholder seg i 181 dager eller mer i Spania vil av Spanjolene vil kunne bli oppfattet som en spansk skatteborger, samtidig som den norske staten vil gjøre krav på samme personen i det øyeblikk han eller hun oppholder seg i Norge i 62 dager eller over 270 dager over en treårsperiode.

Giske lovte men leverte ikke
Saken kom på dagsorden i Norge da det ble kjent at skipsreder John Fredriksen likevel ikke flagger inn flere av sine skip til Norge. Tvert imot flagget han sine fem eneste ”norske” skip ut av landet, noe som ble svært flaut for næringsminister Trond Giske etter at ministeren hadde proklamert innflaggingen som en stor seier. I flere dager opptrådte Giske som intetanende til rederens ”brutte løfter” om innflagging. Rederen og hans folk ville ikke uttale seg om saken. Men 21. August kunne Aftenposten avsløre det som trolig er det virkelige motivet. Fredriksen møtte i november 2009 næringsminister Trond Giske, og han skal i den anledning også ha slått av en prat med finansminister Sigbjørn Johnsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Det er da det skal ha kommet signaler om en oppmykning av 61-dagers regelen. Ifølge Aftenposten hadde Trond Giske også signalisert en oppmykning ovenfor NHO hvor mange medlemsbedrifter opplever regelen oppleves som ødeleggende for verdiskapningen i Norge og den internasjonale konkurranseevnen.

Når Trond Giske likevel ikke kunne vise til noen oppmykning av regelverket etter at Finansdepartementet blankt skal ha sagt nei sitter han igjen med lite troverdighet. Dette skal ha vært dråpen som fikk begeret til å flyte over for Fredriksen med den konsekvens at han ikke flagget inn flere skip til Norge men i stedet brått flagget alle sine ”norske” skip ut kun uker etter Finansdepartementets avgjørelse.

Mister milliardinvesteringer
En rekke norske milliardærer har flyttet ut av Norge siste årene. Mange har blant annet opplyst som motiv at den norske formueskatten sakte men sikkert spiser opp kapitalen de bruker til å gjøre investeringer med. Og 61 dagers regelen gjør det langt mindre attraktivt og i for mange lite attraktivt å være involvert i norske virksomheter eller delta i norsk næringsliv som investor når man totalt ikke kan oppholde seg mer enn 61 dager innenfor Norges grenser før man risikerer å bli ”innflyttet” mot sin vilje.

Noen av de mest kjente som har flyttet ut med sine formuer er skipsreder John Fredriken, shippingtopp Tor Olav Trøim, investor Arne Fredly, investor Kristian Siem og ”RIMI-arving” Caroline Hagen, flere av disse med tilknytning til Spania. Felles for alle disse er at de ikke kan oppholde seg i Norge mer enn 61 dager årlig, første årene etter å ha flyttet ut før de vil måtte flytte tilbake til Norge med de skattemessige konsekvenser det vil få. Dette legger klart store begrensinger på den deltakelse de kan gjøre i norsk næringsliv og dermed blir det mer attraktivt å sette kapitalen i arbeide utenfor Norges grenser.

Treårsregelen svekker Norges konkurranseevne
Den særnorske regelen om at man etter å ha fått godkjent utflytting fra Norge ennå må skatte til Norge i tre år oppfattes som svært urimelig og ulogisk. Den gjør det også i praksis umulig for Nordmenn som har arbeidet i utlandet å vurdere ett opphold på ett par år i Norge da man vil måtte fortsette å skatte i Norge i tre år etter at man igjen har flyttet ut igjen. Slik går Norge glipp av mange av de dyktigste arbeidstakere med mest internasjonal erfaring i ett arbeidsliv som i større og større grad internasjonaliseres og setter høy pris på internasjonal erfaring.

Sykepleiere betaler prisen

Regelen om at man skal skal fortsette å skatte til staten Norge i tre år etter utflytting har flere svært uheldige konsekvenser. Norske sykepleiere som flytter til Spania for å arbeide ved en av de "norske" institusjonene her må som alle andre fortsette å levere inn selvangivelse til Norge i tre år etter at de har fått godkjent sin utflytting. De må betale skatt til sitt tidligere hjemland basert på hva de hadde måtte ha skattet i Norge med fradrag for det de allerede har skattet i Spania. Konsekvensen for de norske sykepleierne er altså "lav" spansk lønn men "høy" norsk skatt.

Flere norske sykepleiere har måtte si fra seg sine stillinger i Spania. Og reist tilbake til Norge med skattegjeld til den norske staten. Ledelsen ved enkelte av de norske sykehjemmene har sikret seg mot denne ordningen ved at de har avtale om "netto-lønn" fra sin arbeidsgiver.

I mellomtiden betaler de allerede lavtlønnede norske sykeplere prisen.

Pensjonister og uføre

Ett titusentalls norske pensjonister og uføretrygdede er bosatt i utlandet. Størst er andelen bosatt i Sverige med Spania på en god andreplass. Etter endringen av regelverket fra den gang det tillot opptil 181 dager i Norge til dagens kun 61 første årene, har det blitt mindre kontakt med familie og venner i det tidligere hjemlandet noe som igjen fører til at de legger igjen mindre av sine pensjonspenger i Norge og mer i "utlandet".

Skyter seg selv i foten
Har man flyttet ut så har man flyttet ut, det er helt fair og logisk. Men å sette grensen på 61 dager tre første årene virker mest av alt smålig og totalt ulogisk når land som Spania tillater hvem som helst å oppholde seg i landet i opptil 181 dager før de vil ha vedkommende som skatteborger. Regelen om at man skal fortsette å skatte til Norge i tre år etter å ha fått godkjent skattemessig utflytting virker meningsløs og nesten barnslig.

Selv om næringsminister Trond Giske gjerne vil gi inntrykk av at saken ennå ikke er avgjort er det få i næringslivet som tror ham på det. Og for norske næringsdrivende eller investorer med Spania som base vil dette ikke føre til noen umiddelbar endring. Men en problemstilling som man tidligere i Arbeiderpartiet ikke har villet ta tak i har nå blitt løftet opp på ett nytt nivå og den sittende regjering er ikke immun ved nye valg.

Red