Tidligere generalsekretær for regionalregjeringen, Ricardo Costa, Partido Popular (PP), var på gråten i rettssalen da han sammen med korrupsjonssiktede Francisco Camps (PP) hørte opptaket av hvordan han ba forretningsmannen Àlvaro Pèrez ”El Bigotes” (barten) om å gi den tidligere regionspresidenten Camps, ideen om å gi Costa en høy stilling i regionsregjeringen.
Juryen som dømmer Camps og Costa som er anklaget for å ha mottatt bestikkelser fra forretningsmennene i Gürtel-klanen, fikk torsdag 19. januar høre åtte avlyttede telefonsamtaler som aktor la frem for å bevise de korrupsjonssiktedes skyld.
I telefonsamtalene uttaler ”El Bigotes” at han skal ta opp temaet under familiemiddagen han skal ha sammen med Camps.
Juryen fikk også høre avlyttede telefonopptak av det som mistenkes å være ulovlig finansiering av PPs partivalgkamp via promoteringsselskapet Orange Market.
Costa og Camps har hele tiden hevdet sin uskyld i opprullingen av rettssaken hvor de er siktet for å ha mottatt bestikkelser av forretningsmennene i Gürtel-klanen.
I begynnelsen var de hovedsakelig siktet for å ha mottatt dyre skreddersydde dresser til en verdi av flere tusen euro. Nå er det lagt frem materiale som skal bevise at de to er skyldige i langt mer, både i å skaffe seg stillinger i regionsregjeringen og ulovlig finansiering av partiet PP i regionen Valencia.

Dommeren som klarerte avlyttingen av telefonene, Baltazar Garzòn, har vært i hardt vær etter beskyldninger om at avlyttingene har vært ulovlige. Nå er dommer Garzòn selv i retten og har måttet rettferdiggjøre bruk av metoden som avdekket korrupsjon i regionsregjeringen ledet av PP.
Mange spanjoler hevder at rettssakene mot Garzòn er en heksejakt satt i gang av partiet PP for å få fokuset vekk fra deres egne korrupsjonsanklager. 
Garzòn er internasjonalt kjent for å kjempe mot terroristgruppen ETA, narkotikatrafikk, hans sak mot den chilenske diktatoren Augusto Pinochet og forbrytelser mot menneskeheten.
I tillegg må han må tilbake til rettssalen bare syv dager etter for en annen sak.
Garzòn er siktet for å ha brutt loven i å gi tillatelser til undersøkelser i forbindelse med de kriminelle handlingene som ble utført under borgerkrigen og general Francisco Francos diktatur. Garzòn beskyldes for å ha brutt amnestiloven vedtatt i 1977, to år etter Francos død.
Garzòn har vært suspendert fra jobb siden mai 2011.