Videreformidler her et leserinnlegg vi fikk inn til Spaniaposten nå i januar:

Da Marianne Tours startet sin virksomhet med busser til og fra flyplassene, var det et etterlengtet tilbud som vi sårt trengte i regionen. Endelig var det noen som så behovet og klarte å dekke det. Bortsett fra taxisjåførene, som mistet en kjærkommen inntekt. For egen del er det veldig positivt, fordi tilbudet både er billig og effektivt.

Vi har benyttet oss av tilbudet helt siden starten, det samme har våre gjester – alle like fornøyde. Vi er innstilt på at det kan ta litt tid, fordi hvis noen ønsker det – og betaler for det – blir kjørt helt til døra. Dette vet de fleste som bestiller Marianne Tours, i hvert fall dem som har benyttet seg av tilbudet tidligere. Servicen hos Marianne er førsteklasses og sjåførene hyggelige og hjelpsomme.

Den 13. desember var jeg på hjem til Spania etter en tur i Norge. Min mor hadde blitt syk, så det var langt fra noen ferietur. Jeg var sliten og ville bare komme meg trygt hjem i fred og ro.

Allerede på Gardermoen startet bråket. Vi hadde alle installert oss i flyet, og var klare til takeoff. Da oppdaget purseren at en mann var i ferd med å dra fram medbrakt alkohol fra reisevesken sin. Purseren forsøkte på en pen måte å fortelle passasjeren at det dessverre ikke var lov å nyte medbrakt på flyet, men da slo passasjeren seg vrang. Han satt bare noen seter foran meg, så jeg fulgte episoden fra nært hold. Han ble faktisk så vrang at purseren så seg nødt til å fjerne reisevesken og forklarte at det ikke kom til å bli solgt alkohol til ham underveis. Da tilspisset situasjonen seg og purseren ble nødt til å be passasjeren komme ut av flyet. Siden han allerede var ganske påseilet, ville han ikke høre på fornuft. Jeg syns situasjonen var såpass ubehagelig, at jeg i mitt stille sinn ønsket at han ble igjen på Gardermoen. Etter mye dikkedarer og om og men, ble purseren nødt til å tilkalle kapteinen, som fikk avgjøre hva som skulle gjøres.

Det endte opp med at han fikk bli med flyet, og lovet å være snill gutt. Han sovnet umiddelbart og holdt fred til vi landet.

Marianne Tours sto trofast og ventet på oss rundt 10 personer som hadde bestilt plass. Det gikk dessverre ikke lange tiden før ”vår” reisekamerat åpnet reiseveska – som han hadde fått tilbake -  og begynte å helle innpå alkohol. Han fikk selskap av en annen nordmann som satt og drakk av en halvflaske bart brennevin, og så hadde vi det gående. Den andre nordmannen – som hadde sittet langt bak i flyet – fortalte stolt at han hadde nytt medbrakt under hele reisen. Det var helt tydelig. Han var det man på godt norsk kan kalle ”dritings”.

Mannen som hadde fått reprimanden på Gardermoen, klaget høylytt sin nød, han skrek opp om maktovergrep og skulle melde flyselskapet til politiet. Den andre stemte i og så tok det helt av. Vi fikk høre begges livshistorie – som begge var like spennende som et par gamle sokker. Den ene ble mer og mer truende i sin oppførsel og var flere turer framme i bussen og befalte bussjåføren at han først skulle kjøre ham til Altea. Han gadd ”faen ikke” sitte på hele runden. Dette skjedde mens vi kjørte på A7, og jeg tror flere med meg begynte å bli engstelige for vår egen trygghet. Flere av passasjerene som satt rundt fyllebøttene, trakk seg bakover i bussen, men ingen turte å irettesette dem.

Sjåføren nektet å etterkomme ønsket hans, men da vi stoppet i Albir, gjorde sjåføren tegn til meg at han var rasende. Han anså situasjonen så truende at han kjørte direkte til Altea og slapp av mannen. Da hadde vi vært på veien i 2 timer og jeg var så sliten av alt drittpratet at jeg ikke lenger klarte å holde meg.

Jeg fortale den gjenværende, fordrukne nordmannen hva jeg mente om oppførselen hans. Det skulle jeg selvsagt ikke gjort. Men når man har sittet og hørt på høylytt fylleprat i to timer, kan det renne over for hvem som helst. Jeg har aldri ønsket å være en stor, sterk mann, men det gjorde jeg da. Jeg hadde så lyst til å kline til ham, at bare sterk viljestyrke holdt meg igjen. Ikke var det noen hjelp å få fra de resterende passasjerene heller, de var to eldre menn i godt moden alder, som nok var ferdig med nevekamper.

Jeg kan trygt si at jeg aldri har blitt utskjelt i så grove vendinger i hele mitt liv. Sant å si har jeg aldri blitt utskjelt! I nesten tre kvarter ble jeg trakassert og sjikanert på det groveste, før jeg endelig kunne stige av bussen. Uttalelsene egner seg ikke på trykk, men finn fram til de mest kvinnefiendtlige ordene du vet, så har du det.

Denne turen ble et mareritt fra ende til annen, og jeg syns det er veldig leit både for passasjerer, sjåføren og for Marianne Tours. Det minnet meg om episoder fra charterturenes barndom, da alle nordmenn drakk seg drita på Gardermoen og ankom feriemålet krabbende ut fra bussen.
 
Jeg syns det er en stor skam at voksne kan oppføre seg på denne måten i 2008, da folk er blitt mer reisevante – og verdensvante.

Jeg oppfordrer Marianne Tours til å forby drikking av alkohol i bussen, ikke ta med synlig påvirkede mennesker, og/eller kaste av fyllikene ved første stopp.

Da slipper de passasjerene som oppfører seg som folk slike episoder - og ikke minst - at sjåføren kan få oss trygt fram.

Jeg presiserer at i hvert fall den ene av bråkmakerne i følge eget utsagt var en meget reisevant herre – eller ”drittsekk” som jeg heller vil kalle ham.
 

K.T. Alfaz del Pi

(dette er et leserinnlegg mottatt av Spaniaposten januar 2009.)