60% av alle nye stillinger besettes av utlendinger, fortalte avisene like før jul i fjor. Er det på tide å knuse den europeiske myten om at utlendinger er late sosialsnyltere?

Av Ángel Almagro 

Det er mange landbruksområder i Spania som ikke ville overlevd uten ved hjelp av arbeidskraft fra resten av verden. Almería, som leverer grønnsaker til hele Europa året rundt, er et av disse stedene. I El Ejido ser du drivhus blinke så langt øyet rekker. Der har det også skjedd flere flere rasistiske overgrep, drap inkludert, den siste tiden. Borgermesteren, Juan Enciso, leverer polemiske kommentarer hver gang han kommer ut i media, og han sa dette om de siste gatekampene som fant sted: ”Klokka åtte om morgenen er alle utlendingene man kan samle altfor få, klokken åtte om kvelden er alle utlendingene til overs”. Mange spanjoler mener det samme.
Problemet er at på den ene siden er alle enige om at det er mangel på arbeidskraft, og mange spanjoler – særlig menn – vil ikke jobbe i visse bransjer. Utlendingene dekker behovet med glans. På den andre siden tenker mange spanjoler at folk fra andre land får mer støtte fra offentlige etater enn mange andre grupper av spanske borgere, særlig gjelder det enslige mødre, barnerike familier, osv.

Det nye Europa, først i Spania
Statlige og private institusjoner forsker og studerer emnet, for det handler om landets framtid. En framtid der det kanskje blir overflødig å snakke om nasjonaliteter, for blandingen er så stor er det ikke lenger spiller noen rolle. Spania er i dag det landet i Europa med flest utlendinger (9,9 prosent), foran land med større innvandringstradisjoner som Frankrike (9,6%), Tyskland (8,9%) og Storbritannia (8,1%). Spania er også det mest ”multietnisk” landet i hele den EU, med mennesker fra 183 av de 190 landene som er godkjent av FN. Spania er også det landet som mottar nest flest innvandrere og blir bare passert av USA. Prognosene forteller at i 2025 vil det være 50 millioner mennesker i Spania, og åtte millioner av dem vil det komme fra andre land. Det er 16% av befolkningen. Blir du en av dem?

”Det bor bare utlendinger her”
Utsagnet kommer ikke fra en spanjol. Det er faktisk en norsk pensjonist som snakket om spanjoler i Alfas del Pí, landsbyen på Costa Blanca der tusenvis av nordmenn har funnet Spania-paradis. Her er det, slikt det er mange andre steder i landet, mange tyskere, finner, og lignende, på områder som vi vil kalle en getto.
Det samme mener mange spanjoler, og vi har sett med lys og lupe tallene fra det statlige statistikkbyrået.
På Costa Blanca, der mange kystlandsbyer opplevde stor utflytting til byene, finner man i dag ikke mindre enn 16 kommuner der over 50% av befolkningen kommer fra andre land enn Spania. I San Fulgencio er det nesten 74%, det vil si at bare 26 av 100 personer er spanjoler, mens i Calpe er det 59,7%, og Torrevieja 50,3%. I Alfas del Pi bor det 53,1% utlendinger. Det er verdt å merke seg at i alle disse kommunene er EU-borgere i absolutt flertall, unntatt Torrevieja, hvor det er så å si er likt mellom personer fra og utenfra unionen.
På Costa del Sol er det faktisk bare Benahavís, den lille landsbyen i Marbella-området, som kan skilte med flere utlendinger enn spanjoler(51,52%). Manilva har 41,99%, og steder som Torremolinos eller Nerja har henholdsvis 25,72% og 27,50. For Málaga by er tallet 6,14% utlendinger.

Hvem arbeider her i landet?
En av de årlige studiene som har stor tyngde i Spania utgis av den katalanske CIDOB-stiftelsen. Deres årbok om innvandring og innvandringspolitikk, Anuario de inmigración y políticas de inmigración, brukes gjerne for alt den er verdt, både økonomisk og politisk. Et tjuetalls artikler handler om de fleste aktuelle emner som angår befolkningsgrunnlaget. Konklusjonene er stort sett positive. Stort sett. I 2006 ble det skapt 767.000 nye jober(mange av dem var sesongpreget, men det er en annen sak) som skulle besettes. Utlendingene sto for 450.000 av dem. Med andre ord, bare 42,2 av arbeidskraften var spansk, og dermed ville bortimot 60% av jobbene stå ubesatte om det ikke hadde vært for mennesker som kom utenfra. Det er den positive informasjonen. Mange mener at Staten forskjellsbehandler, andre snakker om diskriminasjon av spanjoler, både unge, pensjonister, arbeidsledige og arbeidende kvinner, i forhold til de nye landsmenn.
Det nytter ikke for opinionen å forklare at utlendingene allerede står for 16% av alle arbeidere(6% i 2001), heller ikke at markedet vil være fullstendig avhengig av utenlandsk arbeidskraft i tiden som kommer for at landets produksjon skal opprettholdes. Mange av dem som ikke vil ha innvandring, overser det faktum at de utlendingene tar de tyngste jobbene i byggebransjen og helsesektoren, for eksempel.

Krise for alle?
Året startet heller dårlig for økonomien. Krisen i USA har forplantet seg til Europas børser, og lavkonjunkturen er så smått blitt et faktum, uansett hvor mange som skjønnmaler situasjonen. Det er kanskje ikke overraskende at byggesektoren vokser lite i det landet som har flest nye hus i hele Europa –Spania. Men fakta diskuteres ikke, og januarmåned ble den verste når det gjelder økning av arbeidsløsheten de siste 25 årene, med 130.000 nye arbeidsledige. Det skyldes endringene i bygge- og eiendomsbransjen, mener analytikerne. I spanske medier er det skrevet lite om tilsvarende tilstander i andre europeiske land, for eksempel i Tyskland der det ble 253.000 nye arbeidsledige i januar i år.
Neste spørsmål er hvem som blir tapere når det er smalhans? Går først spanjoler eller utlendinger ut i køen av arbeidsledige? Utenlandske arbeidere er høyt ansett på grunn av sin faglige kompetanse og sine ferdigheter –mange av dem jobber bedre og er bedre kvalifisert enn spanjoler, enten det gjelder språk eller utdanning, eller på grunn av innstillingen de tar med seg; de må jobbe hardt for å sende penger og ofte forsørge en hel storfamilie i landet de kommer fra. Hva mener du?


Alicante: Kommuner med over 50% utenlandsk befolkning
                           % Utlendinger EU   Utenfor EU
San Fulgencio 73,9                  67,5    6,5
Rojales             69,4                  56,7  12,7
Benitachell       64,6                  55,6    9,0
Lliber                 63,7                  60,1     3,6
Teulada             61,9                 48,6   13,2
S. Miguel de S. 60,1                  51,2    9,0
Poblets              60,1                  48,2  11,9
Calpe                 59,7                  44,5  15,2
Algorfa               57,4                  54,2     3,3
Alcalalí               57,2                  52,5     4,7
Benijófar            55,9                  50,9     5,0
Alfás dekl Pi      53,1                  33,7   19,4
Jávea                  52,7                  37,4   15,3
Hondón de F.    50,8                  48,9     1,9
Torrevieja          50,3                   24,8   25,6

Almería
Mojácar 54,2 42,9 11,3
Arboleas 53,8 45,3 8,5

Abonner på e-mail nyhedsbrev

Version til udskrift · Send til en ven