Av Arne Bjørndal 

Jon Albert Ihlebæk, den norske sjømannspresten ved Minnekirken i Villajoyosa er postivt overrasket etter sine første åtte måneder i Spania. Han er ikke i tvil om at et sydenopphold gjør godt for mange og kjenner seg ikke igjen i den kritikken som mange hjemme retter mot nordmenn som bor i Spania.
- Turid, kona mi, og jeg stortrives her på Costa Blanca. Vi har møtt mange nordmenn som blomstrer her nede, både psykisk og fysisk. De lever sosialt og er flinke til å ta hånd om hverandre. Jeg er ikke i tvil om at for mange nordmenn som kommer hit for lengre eller kortere tid, er sydenoppholdet verdifullt og bra, sier Jon Albert Ihlebæk som jobber i den nyopprettede prosjektstillingen ved Minnekirken, rett ved det kjente norske rekreasjonsenteret Solgården.
- Det finnes klart miljøer her nede hvor nordmenn faller utenom, men det er ikke nødvendigvis noe bedre hjemme i Norge. Her nede blir folk mer synlig, de går mer ut og jeg er imponert over hvor flinke mange nordmenn er til å ta hånd om hverandre. Jeg har ingen problemer med å anbefale et kortere eller lengre opphold her nede. Jeg tror det vil ha en god virkning på mange eldre og gi dem en enda bedre alderdom.

En annen tilværelse
Jon Albert kom til Spania rett fra stillingen som fungerende domprost i Fredrikstad. At det ble Spania, var kanskje en tilfeldighet. Men da den nyopprettede stillingen på Costa Blanca ble lyst ledig, var verken han eller kona i tvil om at dette var noe å satse på.
- Arbeidet er forskjellig fra jobben som domprost. Tidligere var jeg vant til å disponere en stor stab mennesker og ha store resursser, her nede kommer jeg tettere inn på menneskene i deres hverdagsliv, sier Jon Albert.
- Men Spania er også et interessant land fordi det bor mange nordmenn her og fordi både språk, klima og geografi interesserer meg.
Hans viktigste oppgave i de to årene han skal være her, er å fart på ”katedralen”, eller Minnekirken. Solgården som eier kirken, ønsker sammen med Sjømannskirken å utnytte det flotte kirkebygget med underetasje og omgivelser til trivsel og glede for nordmenn i området.
- Det er en stor og flott kirke med store grøntarealer rundt. Vi satser på både rene kirkelige handlinger og kulturtilbud, sier Jon Albert. Nylig var forfatteren Edvard Hoem på besøk og kåserte rundt boka han har skrevet om sine foreldre. Flere enn 200 mennesker møtte opp. I tillegg skjer det mer sportslige aktiviteter på området, bl.a. med minigolf og petanque/boule.
- Vi vil skape aktivitet, men også rom for tid og ettertanke. Bl.a. vil vi åpne kirken mer slik at folk kan komme, tenne et lys og også få være alene i kirken, om man ønsker det.
- Jeg opplever at folk setter pris på at Sjømannskirken er til stede. Den bølgen rir vi på, forklarer Jon Albert Ihlebæk.

Både Tyskland og USA
Å arbeide utenlands er ingen ny opplevelse for Jon Albert og kona Turid. De har tidligere jobbet ved Sjømannskirken i Hamburg og i San Fransisco i USA. Mye er likt, men det finnes også store forskjeller mellom de ulike stedene:
- Kirken i Hamburg var en typisk Sjømannskirke med mye sjøfolk, krigsseilere og trailersjåfører innom dørene. I San Fransisco var det mange norske studenter og ungdommer som jobbet som au pair. I Spania arbeider vi mer blant eldre nordmenn som bor her fast, turister og gjestene som oppholder seg på Solgården, sier Jon Albert.
Mens han er prest, arbeider kona Turid, til vanlig lærer, som musikk- og kulturarbeider i halv stilling ved Sjømannskirken.
Om hva som er de store forskjellene mellom å jobbe som prest i Norge og Spania, svarer han at nordmenn bruker kirken på en annen måte i Spania:
- Holdningen til kirken er mer åpen her. Nordmenn bruker kirken på en annen måte og føler seg friere i sin holdning til religion, sier Jon Albert. Han vil gjerne legge til rette for at folk skal nærme seg kirken i sitt eget tempo og på sine egne premisser.

Viktig med språk
I den hjemlige norske debatten, blir mange nordmenn i Spania kritisert for at de ikke er særlig opptatt av å lære seg spansk og gli mer inn i det spanske samfunnet. Jon Albert Ihlebæk ønsker ikke å kritisere nordmenn som av ulike grunner gir opp å lære seg spansk.
- Husk at mange nordmenn som bor her er litt oppe i årene. Læreprosessen går gjerne litt tregere, og når du ikke praktiserer språket daglig, er det ikke bestadig så lett å få det til selv om de fleste prøver så godt de kan, sier Jon Albert. Selv har han store planer om å lære seg mest mulig av språket fordi det er så viktig for å kunne leve i en annen kultur og forstå mennesker og kulturer bedre.
- Mange ønsker å lære seg spansk, tar gjerne noen kurs også, men det er krevende. Men for egen del vil jeg gjerne lære såpass at jeg kan spørre meg fram og ha enkle dialoger med spanjolene, sier han.
- Hva med norske barn som kommer hit ned. Bør de gå på spanske skoler. Det er jo det norske myndigheter helst vil?
- Jeg har ingen kategoriske svar på det spørsmålet. Da vi tidligere arbeidet i Hamburg og San Fransisco, gikk våre to gutter på lokale, nasjonale skoler. Det var krevende i perioder, men i ettertid er vi svært godt fornøyd med at gjorde det slik. Hit til Costa Blanca flytter mange nordmenn av helesemessige grunner. Da er det ikke nødvendigvis slik at de også bør ta ekstrabelastningen ved å også å gå på spansk skole. Mye er forskjellig fra norsk skolevesen, og jeg vil ikke kritisere dem som velger å la barna gå på de norske skolene her nede, svarer Jon Albert.

Et nyttig avbrekk
Da Jon Albert og kona kom til Villajoyosa i august i fjor, var de begge ansatt for to år. Selv om de begge stortrives under sørligere strøk, tør ikke Jon Albert spå noe bestemt om hva som skjer i framtiden.
- Vi fikk disse prosjektstillingene som er på to år. Fokuset vårt er å gjøre en best mulig jobb med det vi er satt til. Vi har begge to gode stillinger, venner og våre to voksne sønner som venter i Norge, svarer Jon Albert.
- Men det er nå koselig å ta imot våre sønner og andre venner som kommer på besøk. Det er jo altid populært å komme på besøk til oss, avslutter Jon Albert Ihlebæk.

Abonner på e-mail nyhedsbrev

Version til udskrift · Send til en ven