 | |
Da Willy Mossum kom til Spania i 1963 falt han omgående for spanjolene og den spanske kulturen. Noen år senere forelsket han seg i spanske Mayte, og da var hans framtid beseglet. I dag er kjærligheten til både kvinnen og landet intakt, og den 76-åringen oppfordrer alle skandinaver til å åpne døren for det rike spanske kulturlivet.
Da ingeniørutdannede Willy Mossum for første gang kom til Spania i 1963, var hans oppgave å montere noe svensk utstyr i Huelva. Her falt han omgående for spanjolene og den spanske kulturen.
”Jeg trivdes, så jeg sag til sjefen min at hvis det er mer jobb her, så tar jeg det gjerne”, forteller Willy Mossum som ble ansatt i den spanske avdelingen i Madrid.
”Det kom flere oppdrag til oss, blant annet store og teknisk kompliserte oppdrag. Jeg husker enorme betongklosser som vi bygget til den store havna i Bilbao, kompliserte broprosjekter i Nord-Spania, industribygg i Barcelona med Siemens som prosjekterende ingeniører, og underentrepenøroppdrag da Spania bygget sine atomkraftverk.”
”Når jeg i dag reiser omkring i Spania ser jeg med tilfredshet på "monument" som jeg har vært med på gjennomføre. Karrieremessig gikk det også fint, og jeg sluttet som direktør for den spanske avdelingen. Da hadde jeg vært 40 år i Spania.”
Det første ordet
Industrimessig var Spania langt unna det skandinaviske nivået på 60-tallet.
”Vi skulle grave et fundament på jorden der vi skulle bygge. Jeg regnet med at de kom med en gravmaskiner, men i stedet sto det 200 spanske arbeidere med hakker og spader”, husker Willy som ikke snakket et eneste ord spansk.
”Jeg har lært spansk på den harde måten, for ingen av håndverkerne kunne snakke noe annet enn spansk. Det første ordet jeg lærte, var martillo, som betyr hammer. Det lærte jeg av en håndverkerne. Han syntes det var et annet viktig ord jeg hadde bruk for, så han pekte på en kvinne som kom gående forbi og sa mujer med sin tykke, andalusiske dialekt.”
Gift med spanjol
Den andalusiske håndverkeren hadde rett. Mujer var et viktig ord. En dag Willy gikk på gata i Madrid, møtte han en svensk dame som ville introdusere ham for en spansk mujer. Det var hennes venninne.
”Du må bli kjent med Mayte”, sa hun til meg. Så avtalte vi å møtes på en restaurant neste dag kl. 10. I Madrid spiser man lunsj kl. 10 om formiddagen, men den svenske damen mente kl. 10 på kvelden, så vi bommet på hverandre.”
"Der kan man se hvordan nordmenn er", sa svensken sint til Willy.
Da misforståelsen ble oppklart, fikk den norske kavaleren ennå en sjanse til å møte Mayte som han sener ble gift med.
"Hun var en kjekk dame, og vi ble fort venner. Vårt samliv har bare vært behagelig. Hun er 100% lojal og har sørger for at jeg har det bra, ut fra munnhellet; "hvis min mann har det bra, så har jeg det også bra."
Sterke relasjoner
Ekteskapet med Mayte hjalp Willy Mossum til raskt å lære spansk. Han forstår likevel godt at mange skandinaver har vansker med å lære språket.
”Det krever en veldig vilje, for det er vanskelig. Spesielt for eldre fordi hukommelsen ikke er som den har vært. Når man begynner på et kurs, lærer man 10 verb. Men dagen etter er de glemt. Men kan man ikke språket, kommer man til en stengt dør når det gjelder spansk kultur. Det er en skam, for de menneskelige relasjoner er varmere og sterkere i Spania enn i Norge. Her diskuterer man mer åpent om personlige problemer, og man holder ikke egne synspunkt tilbake.”
Aktivt pensjonistliv
Nyhetene får Willy fra spanske aviser som El Mundo og El País. Han leser ikke norske aviser, og har ingen norske tv-kanaler. Livets gang i Norge blir han i stedet informert om via sine mange norske venner.
I seks år var han formann i mosjonsforeningen Costatrimmen i Alfaz del Pi, der han stadig er aktiv. Hver mandag og onsdag arrangerer de vandreturer i skog eller fjell.
”På den måten får vi den mosjonen som kroppen trenger. Det gir også økt vennskap. Vi synger, forteller historier og snakker om ting som skjer i Norge og lokalt her i Spania, dels i klubben, dels i kirken. Nøkkelordene er fellesskap og informasjon.”
Viktig viten
Før Willy gikk over i pensjonistenes rekke, skrev han boken "Karrig Jord" som tar utgangspunkt i det harde livet som bestemorens hans hadde i Nord-Norge med sine 15 barn.
”Det startet med at mine barn spurte om livet i gamle dager, og så endte det hele med at jeg skrev boken som en informasjon til dem. Boken forteller dagens generasjoner om hvordan helt forskjellig livet var for to-tre generasjoner siden”, forteller Willy som likevel tviler på om bokens moral helt har slått igjennom hos hans barn.
”Pappa, det er nesten steinalderhistorie for oss”, sier de når jeg forteller om hvor hardt det var på deres forfedres tid.”
Likevel insisterer Willy på at det er viktig å kjenne fortiden.
”Våre besteforeldre har arbeidet hardt for at vi har kunnet få den fantastiske levestandarden som vi har i dag. Forståelsen av det arbeidet og den offerviljen som den tids generasjon hadde, fyller meg med takknemlighet”, sier Willy som avslutter med å understreke viktigheten av å kjenne både fortiden og nåtiden.
”Uten viten kan vi ikke åpne døren for det samfunnet vi lever i.”
WILLY MOSSUM
76 år - født 10. april 1932
Oppvokst i Ballangen, Norge
Offiser i det norske forsvar
Ingeniørutdannet i Göteborg
Har arbeidet 40 år i Madrid
Bor nå i Villajoyosa
Har fire voksne døtre
Gift med spanske Mayte
 |
Profiler | Juli-August 2008
| Abonner på e-mail nyhedsbrev | Version til udskrift · Send til en ven |
